26. november, en nasjonal minnedag for deportasjonen av jødiske nordmenn under 2VK

Publisert i Dagsavisens Nye Meninger, 26.11.2012 Les mer

Skjermbilde 2013-07-07 kl. 22.05.31

Så langt har det offentlige Norge valgt å markere deportasjonen av jødiske nordmenn på den internasjonale Holocaustdagen, den 27. januar. Ved å gjøre 26/11 til en nasjonal minnedag erkjenner vi vår egen historie og delaktighet.

I november 1942 ble 770 jødiske nordmenn, kvinner og menn, barn og gamle, arrestert av norsk politi, forvist fra Norge og ført til gasskamrene i Auschwitz. Så langt har det offentlige Norge valgt å markere deportasjonen av jødiske nordmenn på den internasjonale Holocaustdagen, den 27. januar. Ved å forholde oss til den 27/1, som er knyttet opp til Krystallnatten i Berlin i 1938, skaper vi distanse til hendelser og aktiviteter på egen mark. Vi relativiserer og sier at dette var primært noe som skjedde andre steder, med andre overgripere og andre jøder. At det i det vesentlige ikke skjedde hos oss eller med våre jøder. Men dette stemmer ikke. Med en eksilregjering som unnlot å iverksette redningstiltak gjennom motstandsbevegelsen og en lydhør politistand, ble mer enn halvparten av den norskjødiske befolkningen utryddet. Dette setter Norge i en verstingklasse på linje med Polen og Slovakia. Utryddelsen av jødiske nordmenn representerer den største massakren i norsk historie, om enn ikke på norsk mark, – en massakre ti ganger større enn 22. juli.

Jonas Gahr Støre var rask med å irettesette FrP´s Per Sandberg da han uttalte at AUF og Arbeiderpartiet spilte offer. De spilte ikke, de var offer. I ettertid er mer enn 50 minnesmerker blitt oppført i hele landet. Den 26/11-1942 var det jødene som var ofrene i Norge, men det var ikke som resultat av én manns galskapsverk, utrettet i løpet av en ettermiddag. Det var som resultat av nøye planlegging i et sykt norsk samfunn. Etter mer enn 60 år ble et vakkert og talende minnesmerke oppført på kaia ved Akershus festning (men midler til vedlikehold av verket fins ikke). Å påpeke dette er ikke ment som et innlegg i en konkurranse om å være størst mulig offer, men som et tankekors i en tid der polarisering og ny ekstremisme er på full fremmarsj i et hardt prøvet Europa.

Ved å gjøre 26/11 til en nasjonal minnedag erkjenner vi vår historie og at vi som mennesker står en konstant i fare for å ta feil, slik vi gjorde for 70 år siden. 26/11 bør advare og fortelle oss hvor galt det kan gå når samfunnsstrukturene svikter, barbariet tar over og vi begynner å dele medmennesker opp i “vi” og “dem”.